Sidene bør også forklare hva som skjer videre i prosessen, og ha inngang til skjema og annen viktig informasjon.

Eksempler på Slik gjør du det-sider:

• Oppfostringsbidrag
• Leveattest for deg som får pensjon og uføretrygd i utlandet

Hvem er ansvarlig?

Produktteamene / innholdseierne som forvalter produktene Slik gjør du det-sidene tar for seg, er ansvarlige for sidene.

Navngiving

Slik gjør du det-sidene skal ha meningsbærende titler. Formen på tittelen bør være [verb / handling] + [substantiv / det som sendes inn eller meldes om].

For eksempel "Meld yrkesskade" eller "Send meldekort".

Innholdsstruktur og ankerlenker

Innholdet på siden er delt opp i meningsfulle underkapitler. Innholdseier strukturerer innholdet slik det er mest hensiktsmessig å strukturere det for det skjemaet det gjelder.

Hvis det finnes flere skjemaer som skal ha samme type innhold, bør titlene og inndelingen gjøres mest mulig lik.

Ankerlenker til innholdskapitler:

• Ankerlenkene trenger ikke å bruke samme ordlyd som tittelen på kapittelet
• Ankerlenkene bør formuleres på en mest mulig kortfattet og standardisert måte
• Ankerlenkene bør ikke forandres for ofte. Hvis lenken blir endret, gi beskjed til kontaktsenteret slik at de kan endre den aktuelle ankerlenken i sitt støttemateriell. Sørg også for at eventuelle brev til innbyggere som bruker denne lenken, blir endret samtidig.

Eksempel: kapittel om frist har ankerlenke nav.no/skjemanavn#frist, enten tittelen på kapittelet er «Hva er fristen?» eller noe annet, og om tittelen endres.

Sideheader

Inneholder

• Tittel bestående av verb og skjemanavn/det som skal meldes inn, for eksempel "Meld yrkesskade"
• Innholdstype, her "Slik gjør du det"
• Piktogram for innholdstypen (likt for alle Slik gjør du det-sider)

Innholdsmeny

Siden har en innholdsmeny med snarvei til korresponderende kapittel på siden. Her kan det også legges inngang til skjema eller annen relevant handelingsdriver for skjemaet.

Lenkemeny (hvis relevant)

Lenker til andre sider med støtteinformasjon, som oftest inngang til lovtekst.

Inngang til sentrale situasjoner

Mikro-produktkort med inngang til situasjoner der produktet er sentralt settes i bunnen av Kort om-seksjonen.

Før kortet bør det være en innledning, slik som "[Produkt] er aktuelt for deg som".

Inngang til andre relevante produkter eller verktøy

For å gi inngang til andre produkter eller sider, setter man inn mini-produktkort i løpende tekst. Før kortet bør det være tekst som setter produktet eller verktøyet i kontekst - hvorfor kan det være relevant for innbyggeren å se på dette?

Tilpasningsfunksjon / filter (hvis relevant)

Tilpasningsfunksjonen tar utgangspunkt i innbyggerens situasjon, og gjør at brukeren kan tilpasse innholdet på siden til sin situasjon. Dette gjør brukeren ved å velge sin situasjon, og dermed filtrere bort situasjonene som ikke er relevante. Hvis brukeren ikke velger en situasjon, vil alt innholdet på siden vises.

Bare én boks

Vi bruker bare én «Hva er situasjonen din»-boks per produktside. Denne boksen har blå kant og skal plasseres rett etter «Kort om»-kapittelet. Boksen skal ikke plasseres i et innholdsfelt, men er en selvstendig boks.

Mulighet for flere spørsmål og alternativ

"Hva er situasjonen din"-boksen kan inneholde flere spørsmål med flere alternativer. Hva slags spørsmål og alternativer som er relevante, vil variere fra produkt til produkt.

Filtervalg i kapitler

I kapitlene der et eller flere spørsmål fra filteret er i bruk, vises de ulike alternativene før teksten som er knyttet til filterne. Brukeren kan også justere hva som er relevant her, selv om de ikke tok i bruk filteret i "Hva er situasjonen din?"

Slik knytter du alternativer i filteret til innhold på siden

Beskrivelsen av alternativer og overskrifter på siden må henge tydelig sammen

Alternativene til et spørsmål i filteret korresponderer med en H3-overskrift inne i et kapittel. Ikke valgte alternativer i dette kapittelet filtreres da bort.

Koblingen mellom et filteralternativ og innhold bør gjenspeiles i ordlyden. Eksempel: filteralternativet "Jeg er i arbeid" korresponderer til H3-overskriften "Hvis du er i arbeid".

Siden filtervalgene ofte er alternativer som ikke vil gjelde alle, er det lurt å bruke "Hvis..." for å tydeliggjøre også i teksten at dette er noe som gjelder en spesiell gruppe. Da blir det synlig selv om brukeren ikke velger å bruke filteret.

Du kan velge hvilke kapitler som bruker filter

Man kan velge hvilke spørsmål og alternativer som skal knyttes til de ulike kapitlene, og man trenger ikke å bruke alle spørsmål i samme kapittel. Men bruker du et spørsmål i et kapittel, så må alle alternativ til dette spørsmålet være gjenspeilet i kapittelet.

Eksempel

Overgangsstønad til enslig mor eller far

Kategorien "Hvor gammelt er det yngste barnet ditt?" er relevant for kapittelet "Barnas alder". H3-overskriftene her reflekterer de ulike alternativene til dette spørsmålet.

Kategorien "Hva er situasjonen din?" er relevant for kapittelet "Arbeid, utdanning og andre aktiviteter". H3-overskriftene her reflekterer de ulike alternativene til dette spørsmålet.

Du kan knytte flere alternativer til samme tekst

Man kan knytte flere filter til samme H3. Bare pass på å tydeliggjøre det i teksten.

Eksempel: Det er 3 alternativer i et spørsmål, men for dette kapittelet er det kun én av gruppene som har egne regler. Da kan man knytte to av alternativene til samme tekst.

H3-overskriftene kan da være "Hvis du [alternativ 1 og 2]" og "Hvis du [alternativ 3]".

Det er viktig at tekstavsnittene som er knyttet til spesifikke filtere bare tar for seg temaet innenfor disse filterene. Hvis ikke risikerer du at innhold som faktisk var relevant for innbyggeren filtreres bort. Et godt tips kan være å unngå lange enkeltavsnitt som omtaler for mange temaer på én gang.

Inngang til skjema

For å lenke til skjema, bruker vi komponenten skjemadetaljer. Disse er vedlikeholdt sentralt og vises både på slik gjør du det-siden og i sentrale oversikter.

Skjemadetaljene har én knapp som leder til skjemaet. Hvis det er mulig å velge mellom digital innsending og innsendig via post, får man dette valget i neste steg. Det samme gjelder for inngang til ettersendelse.

Mer om hvordan skjemadetaljene fungerer finner du i e-læringen.

Søknader og skjema

Alle slik gjør du det-sider skal som hovedregel ha et kapittel med inngang til alle relevante skjema.

Søknadskapittelet på siden bør ha en enkel og tydelig overskrift så det blir enkelt å identifisere i innholdsmenyen.

På den måten får man en tydelig inngang til skjemaene fra innholdsmenyen og får se disse i kontekst, med skjemainformasjon og innganger til både skjema og ettersendelse.

Det er i tillegg til dette mulig å bruke skjemadetaljer for å promotere inngang til skjema andre steder på siden hvis det er relevant. Men det bør gjøres i begrenset grad for å ikke bli overveldende.

Eksempler på skjemakapittel:

• Send inn opplysninger når du er enslig mor eller far som er arbeidssøker (ett skjema)
• Pensjonsopptjening ved omsorg for barn (to skjema)

Klage og anke

Alle ordninger som har klage og eventuelt ankerett skal ha et eget kapittel om dette nederst på siden. Her skal det være direkteinngang til klage og anke for ordningen, i tillegg til inngang til den generelle informasjonen om klagerettigheter. Dette erstatter inngang til klagerettigheter under nyttig å vite.

Eksempler på klagekapitler:

• Pensjonsopptjening ved omsorg for barn (både klage- og ankerettighet)

Metadata

Alle Slik gjør du-sider skal ha disse metadataene:

I Enonic blir dette ivaretatt ved å legge inn denne informasjonen i redaktørgrensesnittet. Velger man eget publiseringssystem, må dette ivaretas av teamet.

Gode metadata gir oss god oversikt over innholdet vårt og gjør det mulig å bruke innholdet på en strukturert måte.

URL

Siden ligger rett på roten av strukturen på nav.no, altså rett under forsiden.

For personbruker og på bokmål: nav.no/handling (eventuelt kortversjon av skjemanavn der disse er lange) f.eks nav.no/meld-yrkesskade

For andre målgrupper: nav.no/målgruppe/handling f.eks nav.no/arbeidsgiver/meld-yrkesskade

For andre språkvarianter: nav.no/handling/språk .eks nav.no/meld-yrkesskade/en

For både andre målgrupper og språkvarianter: nav.no/målgruppe/handling/språk f.eks: nav.no/arbeidsgiver/meld-yrkesskade/en

Norske bokstaver i URL

Vi bruker ikke æ, ø og å i URLene.

• æ erstattes med a
• ø erstattes med o
• å erstattes med a