Hovedregelen i norsk rettskriving er at vi skriver små tall (til og med tolv) med bokstaver:

• Det var fire ansatte som deltok.

Større tall skrives med siffer:

• Du må være over 67 år.

I sammenhenger der selve tallene er hovedpoenget (det er det ofte i NAV-tekster), eller der små og store tall står sammen, kan vi bruke siffer – også når vi skriver små tall. Da skiller vi tallet visuelt fra resten av teksten, og det blir lettere å få med seg:

• Satsen blir justert det året barnet fyller 6, 11 og 15 år.
• Fristen for å klage er 3 uker.

Dato og klokkeslett

Det finnes flere måter å skrive datoer og klokkeslett på. Dette er de skrivemåtene vi anbefaler i NAV. De er best etablert og skaper minst rom for misforståelser.

I løpende tekst skriver vi datoer slik:

• 1. september 2023

Slik skriver vi klokkeslett:

• kl. 14.00

Vi angir lengde på videoer slik:

• 14:05
• 14:05:02

Telefonnummer

Vi skriver telefonnummer i grupper på to og to siffer – dette gjelder både for mobil og fasttelefon:

• 22 22 22 22
• 55 55 33 34

800-nummer skrives i tre grupper med tre + to + tre siffer:

• 800 30 300

Telefonnummer i 116-serien skrives i to grupper på tre og tre siffer:

• 116 117

Telefonnummer på tre, fire og fem siffer skrives i ett:

• 04045

Vi skal bare bruke forkortelser vi kan regne med at leserne forstår. Vi skal ikke bruke interne forkortelser i eksterne tekster.

• Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum.
• Men det skal ikke være punktum i initialord (NRK) og forkortelser for mynt (kr), mål (cm) og vekt (kg).
• I sammensatte ord med forkortelser må vi bruke bindestrek: tv-program
• Forbokstavsord som leses i ett, kan skrives med både store og små bokstaver: Nato eller NATO
• Vi har valgt å skrive NAV med bare store bokstaver.
  
  Forkortelser må alltid tolkes og kan bryte opp leseflyten. Det er derfor et godt prinsipp at vi ikke bruker forkortelser med mindre vi har en god grunn til det, for eksempel av plasshensyn, eller hvis forkortelsen er like kjent eller mer kjent enn selve ordet. Det siste gjelder særlig forkortelser for mål og vekt (cm, km, kg), navn på organisasjoner og virksomheter (NRK, EØS, UDI) og en rekke andre vanlige forkortelser som IT, SMS og CV.

Se Språkrådets offisielle liste over godkjente forkortelser.

Vanlige forkortelser – med punktum

Forkortelser for mål, vekt og myntenhet – uten punktum

På norsk skriver vi egennavn med stor forbokstav og fellesnavn med liten:

Titler og stillingstitler skal ha liten forbokstav, også i signaturer, e-post-signaturer og på visittkort:

• direktør
• kontorsjef
• seniorrådgiver

Offentlige virksomheter med navn som består av flere ord, skal bare ha stor forbokstav i det første ordet:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Statens lånekasse for utdanning
• Oslo kommune
• Rogaland fylkeskommune

Navn på lover og forskrifter skrives med liten forbokstav – dette gjelder både kortformen og den lange, offisielle lovtittelen:

• folketrygdloven
• arbeids- og velferdsforvaltningsloven
• lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen

Dette gjelder også traktater og konvensjoner:

• bevilgningsreglementet
• barnekonvensjonen

Men når forleddet er et egennavn, skal det være stor forbokstav:

• Svalbardtraktaten

Merk også at Grunnloven skrives med stor forbokstav.

Når punktene er fullstendige setninger, skal det være stor forbokstav og punktum til slutt.

For at NAV skal gi deg erstatning, gjelder blant annet disse vilkårene:

• NAV må ha gjort en feil og ha et ansvar for feilen.
• Du må ha hatt et økonomisk eller ikke-økonomisk tap.
• Det må være en direkte sammenheng mellom NAV sitt ansvar og det økonomiske tapet ditt.

Når punktene ikke er fullstendige setninger, skal det være liten forbokstav og ikke punktum.

For å få dagpenger må du

• søke dagpenger
• registrere deg som arbeidssøker
• oppholde deg i Norge og være medlem av folketrygden
• sende meldekort hver 14. dag
• være reell arbeidssøker

Det skal bare være kolon etter innledningsordene hvis du ville ha satt kolon der i vanlig løpende tekst.

Tankestrek og bindestrek er to forskjellige tegn og har ulike bruksområder. Tankestreken (–) er lengre enn bindestreken (-).

Bindestrek

• Vi kan bruke bindestrek til å lage sammensatte ord: Ole-Kristian, Nord-Europa, svart-hvitt
• Når to ord har samme for- eller etterledd, kan vi bruke bindestrek for å slippe å gjenta ordet: fødsels- og personnummer, alders- og tjenestepensjon
• Vi bruker bindestrek i sammensetninger med forkortelser og siffer: EØS-land, IT-avdelingen, NAV-kontor, pc-en, 50-årsjubileum

Tankestrek

Vi bruker tankestrek til å utheve en tilføyelse eller et innskudd i setninger og i overskrifter (med mellomrom på hver side av tankestreken):

• Du som er yrkesaktiv – det vil si arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser – kan få reisetilskudd.
• Bankkontonummer – slik endrer du
• Enslig mor eller far som er arbeidssøker – send inn opplysninger

Vi bruker også tankestrek mellom ytterpunkter i tid og rom, og mellom andre motpoler (uten mellomrom på hver side av tankestreken):

• perioden 2020–2025
• alderen 18–67 år
• togturen Oslo–Hamar
• kl. 9–15

Ulike måter å få fram tankestrek på

• Hold Ctrl-tasten inne mens du trykker på minustegnet på talltastaturet.
• Velg Sett inn > Symbol > Spesialtegn > Kort tankestrek.
• I nettlesere kan du bruke Alt + 0150 på talltastaturet.
• På Mac får du frem tankestrek ved å trykke Alt/Option + bindestrek.

Vi skriver meningsbærende lenketekster slik at leseren forstår hvor lenken fører til.

• Unngå å bruke Les mer, Mer info eller Klikk her
• Bruk gjerne hele setninger som lenker: Les mer om alderspensjon her.
• Angi dokumenttypen i parentes: Last ned rapporten (pdf)

Les mer om god praksis for å skrive menyer, knapper, lenker og feilmeldinger her på Aksel, eller i KS sin veileder for klart språk i digitale løsninger.

Her har vi samlet de viktigste skrivereglene for henvisninger til lover og regelverk. Du finner flere regler på Språkrådet sine nettsider om lovhenvisninger.

Stor eller liten forbokstav?

Navn på lover og forskrifter skrives med liten forbokstav. Dette gjelder både kortformen og den lange, offisielle lovtittelen:

• folketrygdloven
• sosialtjenesteloven
• lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen

Fullstendig tittel eller kortform?

I ikke-juridiske tekster bruker vi den offisielle kortformen av lovnavnet, for eksempel folketrygdloven og forvaltningsloven.

Vi skal ikke bruke forkortelser av lovnavnet når vi henviser (ftrl, stl, aml). Det finnes ikke noen offisiell liste over lovforkortelser, og ikke alle lover har en offisiell forkortelse. Det er uansett mest leservennlig å ikke bruke disse forkortelsene, som er fremmed for mange.

Ordlyd i lovhenvisninger

Vi kan bruke ulike formuleringer når vi henviser til lover og regler. Det er ganske vanlig å bruke forkortelsen jf. (jamfør). Vær likevel oppmerksom på at jf. kan være ukjent for mange lesere, og at det finnes andre gode formuleringer. Ofte er verbet se et godt alternativ:

• Arbeidsgiver har plikt til å sende melding til Aa-registeret, jf. folketrygdloven § 1-8.
• Klagefristen er tre uker fra du mottok dette brevet, se forvaltningsloven § 29.
• Vedtaket er endelig, og du kan ikke klage på det. Dette går fram av forvaltningsloven § 28.
• Alle tjenester skal være forsvarlige. Dette står i sosialtjenesteloven § 4.

I vedtak kan vi formulere lovhenvisningen slik:

• NAV har derfor avslått søknaden din. Vedtaket er gjort etter folketrygdloven § 10-7.

Tegnsetting i lovhenvisninger

Når vi henviser til paragrafer, bruker vi tegnet §. Det skal være mellomrom mellom tegnet og tallet:

• språkloven § 9

Når vi viser til flere paragrafer, bruker vi vanligvis to paragraftegn:

• Dette følger av lov om supplerende stønad §§ 18 og 21.

Når vi viser til en kombinasjon av kapittelnummer og paragraf, skrives det slik:

• § 2-1

Når vi viser til avsnitt (tidligere ledd) og setning (tidligere punktum), bruker vi bokstaver:

• § 14 første avsnitt

Når vi viser til et bokstavpunkt i en paragraf, skal ordet bokstav være med:

• § 126 bokstav a

Nynorsk eller bokmål?

Når vi henviser til den lange, offisielle lovtittelen, bruker vi målformen loven er skrevet i:

• Selskapet fikk bot for brudd på lov om burettslag § 1-5.

Når vi henviser til den offisielle korttittelen, kan vi enten bruke målformen som loven er skrevet i, eller samme målform som teksten vi selv skriver. Det siste er mest vanlig:

• Selskapet fikk bot for brudd på borettslagsloven § 1-5.

Det norske kommaet er et lesetegn, som først og fremst skal gjøre det lettere å forstå hva som henger sammen. Komma skiller for det meste mellom setninger, altså helsetninger og leddsetninger.

Det skal også være komma i oppramsinger, ved forklaringer og presiseringer, og ved svarord, tiltaleord og utrop:

• Det er fint i Oslo, særlig om våren.
• Jørgen, kan du komme hit?
• Ja, det er riktig svar.
• Hei, Kristine

Se også Språkrådet sine nettsider om kommaregler.

Dette er de fem viktigste kommareglene:

• Alltid tegn foran men, enten komma eller punktum
• Komma mellom helsetninger som er bundet sammen med og, eller, men og for
• Komma etter en leddsetning som står først i en helsetning
• Komma etter innskutt leddsetning (særlig som-setninger, også der som er utelatt)
• Komma mellom sideordnede leddsetninger

Alltid tegn foran men, enten komma eller punktum

• Du kan få AAP fra den dagen det er slutt på sykepengene, men ikke før du har søkt.
• Noen gjenlevende får høyere pensjon, men ikke alle.
• Økt ledighet, men høy etterspørsel etter arbeidskraft i Agder

Tips! Se etter: men

Komma mellom helsetninger som er bundet sammen med og, eller, men og for

• Du er selv ansvarlig for å holde deg orientert om penger som kommer inn på kontoen din, og du må melde fra om eventuelle feil til oss.
• Du kan skrive en beskjed til oss om endringen, eller du kan ringe oss på 55 55 33 33.
• Ring oss gjerne, eller vi kan sette opp et digitalt møte.

Tips! Se etter: og, eller, men, for

Komma etter en leddsetning som står først i en helsetning

• At du informerer NAV om endringer, er avgjørende.
• Når du er alene med barn, finnes det ulike støtteordninger du kan ha rett til.
• Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
• Dersom du ikke lenger oppfyller vilkårene for rett til dagpenger, stanser NAV utbetalingen.
• Hvordan du skal fylle ut meldekortet, avhenger av hvilken pengestøtte eller oppfølging du får.

Tips! Se etter: at, dersom, fordi, hvis, når, da, hvordan, hvilken, som

Merk at det ikke skal være komma etter infinitiv (med å)

• For å få dagpenger må du være reell arbeidssøker.
• For å få overgangsstønad må det yngste barnet ditt være under 8 år.

Tips! Se etter: å

Komma etter innskutt leddsetning (særlig som-setninger, også der som er utelatt)

• Barn som har to hjem, kan få teleslynge til begge hjemmene.
• Hva som er nødvendig dokumentasjon, avhenger av hvilke stønader du søker om.
• Et annet tiltak (som) arbeidsgruppen anbefaler, er å øke den økonomiske støtten.

Tips! Se etter: som

Komma mellom leddsetninger

• Du må dokumentere at utdanningen skjer utenfor normal arbeidstid, og at den er tilpasset fullt arbeid på dagtid.
• I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, og hvem du skal klage til.

Tips! Se etter: at, dersom, fordi, hvis, når, da, hvordan, hvilken, som

Smilefjes og emojier er en vanlig del av språket i daglig kommunikasjon og sosiale medier. Smilefjes og emojier kan hjelpe oss å uttrykke empati og følelser i tekst. Vi bruker dem for å vise hvordan det vi skrives, skal tolkes, og for å regulere den sosiale relasjonen mellom avsender og mottaker.

Når vi skriver på vegne av NAV, skal vi likevel være forsiktige med bruk av emojier, siden de kan tolkes ulikt. Vi kan bruke emojier i innlegg på sosiale medier, i e-post og chat der det passer, og der vi kjenner mottakeren godt. Vi bruker ikke emojier i mer formell kommunikasjon, for eksempel brev og vedtak.

Eksempler:

• Hei, Ida! Tusen takk for god hjelp med presentasjonen i dag 😊
• Jeg ble litt usikker 🤔 Er det noen av dere som vet svaret på dette? 🙏
• Du er herved invitert! Program finner du her👇
  Meld deg på nå! ✅ 🏃‍♀️

Det er mange som lurer på om det er greit å bruke begrepet «bruker» i NAV. Vi bruker ordet i to ulike sammenhenger:

1. «Bruker» i betydningen leser eller mottaker av tekster og innhold. Vi brukertester, vi driver med brukerinvolvering, og vi lager brukervennlige løsninger. Ordet «bruker» er et nøytralt og etablert fagbegrep innenfor blant annet innholdsdesign, tjenestedesign og universell utforming.
2. «Bruker» i betydningen «en som mottar tjenester eller ytelser fra NAV». Også i denne sammenhengen er ordet «bruker» i utgangspunktet nøytralt: en som bruker en tjeneste. Ordet «brukere» er altså en nøytral betegnelse på de som mottar en ytelse eller tjeneste fra NAV – og av og til trenger vi en fellesbetegnelse på dem vi er til for.

Vær likevel oppmerksom på dette:

• Folk er ikke først og fremst «brukere av NAV». De er barn, foreldre, arbeidssøkere og pensjonister. I mange tilfeller kan det fungere mye bedre å bytte ut det generelle ordet «bruker» med noe som er nærmere tjenesten eller ytelsen vi skal beskrive, for eksempel «arbeidssøker».
• Vi skal skrive direkte til folk. Vi omtaler ikke den som skal lese teksten eller innholdet vårt, som «bruker» i tredje person. Vi skriver alltid til et «du» eller «dere».
• Vær også oppmerksom på at ordet «bruker» ikke kan stå uten bestemmelse (naken form av substantivet): Bruker må fylle ut meldekortet > Brukeren må fylle ut meldekortet.

Det nye pronomenet «hen» ble tatt inn i norsk rettskrivning i 2022. «Hen» brukes i to ulike sammenhenger.

1) «Hen» kan brukes som kjønnsnøytralt pronomen for enkeltpersoner som ikke ønsker å bli omtalt som «han» eller «hun»: Forfatteren er fra Oslo. Hen er født i 1991.

2) «Hen» kan også brukes for å vise til en tenkt person når kjønn ikke er relevant, som et alternativ til å si «han eller hun»: Hvis studenten blir tatt i fusk, kan hen bli utestengt fra studiestedet i fem år.

Det er fortsatt mest vanlig å bruke «han eller hun» framfor «hen» som kjønnsnøytralt uttrykk (betydning 2). Men nå kan vi altså bruke «hen» hvis vi vil det, så det er opp til dere som skriver.

Eksempler:

• NAV sender ut en automatisk påminnelse til brukeren hvis hen ikke har bekreftet eller slettet søknaden innen sju dager.
• I søknaden om sykepenger oppgir den ansatte hvor mange timer hen har jobbet i perioden.