I NAV skal vi ta ansvar for språket vi bruker. Det innebærer at vi skal gjøre det vi kan for at språket vårt er så klart, forståelig og brukervennlig som mulig. De seks prinsippene nedenfor skal hjelpe oss med dette. Prinsippene er basert på retningslinjene for klart språk i staten, og gjelder for alle tekster vi skriver i NAV.

Vit hva teksten din skal brukes til

Hvem er teksten din ment for, og hva skal leserne bruke teksten din til? Skal de få ny kunnskap om noe, ta en avgjørelse, eller gjøre en konkret handling etter å ha lest teksten? Når du har definert målgruppa (hvem du skriver for), og formålet med teksten (hvorfor du skriver), blir det lettere å vite hva som er relevant å ta med, hva som ikke skal med, hvilke ord du skal bruke, og hva du bør legge vekt på.

Gjør det lett å finne fram i teksten

Lag en informativ overskrift som forteller hva akkurat denne teksten er for noe. Skriv det viktigste først, så leseren ikke går glipp av det. Det kan for eksempel være et vedtak, en viktig frist eller en konklusjon. Del opp teksten i korte avsnitt. Gi avsnittene mellomtitler som forteller hva som kommer. Bruk mellomtitler og punktlister for å trekke ut nøkkelinformasjon og handlingspunkter.

Skriv forståelig, og forklar fagord

Et byråkratisk og vanskelig tilgjengelig språk kan ekskludere mange lesere. Bruk derfor ord og formuleringer som leseren kjenner seg igjen i, og som ligger tett opptil dagligspråket. Forklar de fagordene du må bruke. Det er ikke et mål å erstatte alle fagord, men vi skal sette leseren i stand til å forstå dem.

Bruk et aktivt og direkte språk

Vær tydelig på hvem som har ansvar for hva. Skriv direkte til leseren, og bruk et aktivt språk med NAV, vi, du og dere. Gjør leseren trygg på hvem som gjør hva, hvorfor og hvordan. Da blir overgangen fra tekst til virkelighet kortere, det blir enklere for leserne å se hvordan innholdet er relevant for dem, og det blir mye lettere å omsette teksten i riktig handling.

Legg vekt på handling – bruk verb

Tekstene våre skal nesten alltid få noen til å gjøre noe, for eksempel sende inn et skjema eller svare på noe innen en frist. Det er derfor viktig at vi bruker verb når vi kan (vurdere, kartlegge), i stedet for å skrive om med tunge substantivuttrykk (foreta en vurdering, gjennomføre en kartlegging) som gjemmer bort handlingen, og gjør teksten mer abstrakt.

Skriv inkluderende og vis omtanke

Tekstene våre skal være for alle og favne hele befolkningen. Vi skal derfor skrive inkluderende, være bevisste på måten vi beskriver mennesker på, og la alle få lov å kjenne seg igjen. De som mottar tekstene våre, kan være i en vanskelig situasjon. Vi skal derfor bruke en saklig og vennlig tone i alt vi skriver – og vi skal legge vekt på å gi gode forklaringer og vise vei.