God håndtering av data er ikke noe vi gjør kun for å sikre at arbeidet gjennomføres på en innsiktsetisk god måte, men noe vi er pålagt å gjøre.
Følg planen for datahåndtering/GPA
Etter vi har fått dataene vi trenger må denne behandles i henhold til datahåndteringsplanen. Brudd på GPDR kan føre til sterke sanksjoner.
En beskrivelse av måten vi håndterer data på sikrer åpenhet og bevissthet rundt lovlighet og etiske vurderinger. Dette kan på sikt gjøre at vi kan gjøre jobben vår som innsiktsarbeidere på en enda bedre måte.
Tips
Du må huske å:
Tilgangsstyre personers tilgang til rådata
Beskrive hvordan dere har håndtert data og etiske implikasjoner i leveransen
Ha oversikt over deltakere slik at dere kan slette data om noen velger å trekke seg.
Slette rådata når det er avtalt
Refleksjonsspørsmål
Etter dere har samlet inn data viser det seg at flere enn det som er avtalt i samtykkeskjema ønsker å få tilgang til rådataene for å delta i analysen. Hva gjør dere i denne situasjonen?
Du har nettopp startet i et team og oppdager at rådata fra brukertester fra de siste tre årene er lagret i en felles og åpen teams-mappe. Hva gjør du?
Noen av transkriberingene dere har delt med teamet/oppdragsgiver har blitt sendt videre til personer som ikke har vært en del av prosjektet. Hvordan skal dere forholde dere til dette?
En av aktørene som har vært med i innsiktsarbeidet ønsker å bruke dataene dere har samlet inn til å skrive en artikkel. Er dette greit?
Vær tro mot empirien
Å være tro mot empirien betyr at vi stoler og tror på det dataene vi har samlet inn og personene vi snakker med forteller oss.
Hensikten med innsiktsarbeid i en organisasjon som NAV er ofte å finne ut noe som kan bidra til å løse et problem, eller forbedre en tjeneste eller løsning. Fra tid til annen kan vi komme opp i situasjoner der oppdragsgiver eller teamet har en forventing om hva resultatet fra innsiktsarbeidet skal være.
Det finnes mange kreative måter som kan brukes for å komme frem til et resultat som gjenspeiler den informasjonen man selv eller noen andre er ute etter.
Til tross for mulige forventninger til resultat legger den Nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsfag og humaniora (NESH) til grunn at en «oppdragsgiver har rett til å styre eller påvirke tema og problemstillinger, men ikke metodevalg, resultater og konklusjoner som forskeren trekker på grunnlag av resultatene». Dette betyr at vår oppgave som innsiktsarbeidere er å:
representere personene vi har snakket med
presentere de erfaringene og behovene som kommer opp gjennom undersøkelsene vi gjør
Lojaliteten vår som innsiktsarbeidere skal derfor være til deltakerne i arbeidet, og ikke de som har igangsatt eller står ansvarlige for at innsikten skal produseres.
Refleksjonsspørsmål
Du har fått i oppdrag å bekrefte at den nye løsningen teamet du jobber med har implementert funker bra. Hvordan forholder du deg til dette?
Dere nærmer dere slutten på analysen av brukerinnsikt og har fått tilbakemeldinger fra noen i ledelsen om å ikke snakke så mye om det dere mener er et viktig funn. Hva gjør dere?
Noen av funnene dere har kommet frem til gjennom innsiktsarbeidet viser seg å ikke passe helt med forventingene til teamet/oppdragsgiver.
Hvordan går dere frem for å sikre at empirien og funnene deres kommer tydelig frem samtidig som dere beholder en god tone med teamet/oppdragsgiveren?
Når du formidler innsikten
Det er god praksis å lese gjennom eller se over innsikten og dataene våre en siste gang før formidling. Det er viktig å sørge for at materialet ikke kan ha konsekvenser som utfordrer personvernet til deltakerne eller på andre måter er problematiske.
Muligheten for at innsikten vi har kan skade (fysisk, sosialt, økonomisk eller annet) personer som har deltatt kan både være på grunn av noe de blir sitert på, og/eller at de ikke er tilstrekkelig anonymisert og man kan spore en uttalelse tilbake til en fysisk person.
Ivareta personvernet
Mulige risikoer rundt formidlingen av innsiktsarbeid er særlig knyttet til personvern. Om vi har gjort innsikt i egen organisasjon kan det for eksempel tenkes at visse kjennetegn vi viser til i funnene gjør at utsagn kan knyttes til en person i organisasjonen som kanskje kan bli gjenkjent. Muligheten for å avsløre hvem vi har snakket med vil ofte avhenge av hvem innsikten skal presenteres til og hvor dataene er samlet inn.
Dersom vi for eksempel har intervjuet ledere fra tre NAV-kontor i Agder kan det tenkes at noen i organisasjonen lett vil kunne koble enkelte utsagn direkte til personer. I slike tilfeller kan det være lurt å anonymisere stedet man har vært, eller ta andre grep for å sikre personvernet.
Vær tilgjengelig for oppfølging
Når et innsiktsarbeid ferdigstilles er det viktig å huske på at vi har et medansvar for konsekvensene av innsiktsarbeidet som har blitt gjennomført. Det er derfor god praksis å gjøre seg tilgjengelig for oppfølgning og formidling av funnene.
Refleksjonsspørsmål
Dere har gjennomført et innsiktsarbeid med internt ansatte. Hvordan sørger dere for anonymisering og at utsagnene fra medarbeiderne ikke vil få negative eller ubehagelige konsekvenser for disse?