Retningslinje
Ordliste: uu og tilhørende begreper
Denne artikkelen er et forsøk på å forklare noen av de mest brukte begrepene om universell utforming og nedsatt funksjonsevne. Målet er at NAV skal bruke begrepene riktig, og på en konsistent måte.
Ta kontakt hvis du synes noe er feil definert, noe kan fjernes eller hvis du har forslag til begreper som bør inn.
Tilgjengelighet, universell utforming (uu) og digitale barrierer
Tilgjengelighet
«Tilgjengelighet eller tilgjengelig» brukes som norsk oversettelse av det engelske ordet «Accessibility». Begrepet innebærer at færrest mulig skal ekskluderes. Innhold skal utformes på en måte som ikke krever en spesifikk sans for å kunne oppfatte og bruke nettsiden. Tilgjengelighet innebærer å gjøre ting teknisk riktig, men sikrer ikke at en løsning er brukervennlig.
Universell utforming (uu)
Universell utforming av teknologi handler om den helhetlige opplevelsen du får når teknologien brukes, uavhengig av hvem du er og hvordan du bruker den. I NAV IT betyr universell utforming at vi har som mål å lage tjenester som er tilgjengelig og gir en god brukeropplevelse for alle innbyggere i Norge uavhengig av preferanser og behov. Vi har for eksempel ulik økonomi, utdanning, kjønn, språk, alder, funksjonsnivå og er i forskjellige livssituasjoner. Universell utforming skal sikre like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering.
I Norge brukes universell utforming og tilgjengelighet som synonyme begreper. Dette er uheldig fordi universell utforming omfatter mer enn det som finnes i lovpålagte krav og tekniske standarder.
Digitale barrierer
Teknologi kan utformes på en måte som forhindrer personer fra å bruke digitale løsninger. Dermed oppstår det som kalles digitale barrierer og digitalt utenforskap. WCAG er laget for å sikre tilgjengelighet, altså forhindre digitale barrierer.
WCAG
Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) er en internasjonal standard for web og tilgjengelighet. Målet med WCAG er at flest mulig skal kunne tilegne seg innhold og bruke funksjonalitet på web. På norsk har WCAG fått tittelen Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG). Se gjerne forklaringene over om tilgjengelighet og universell utforming.
WCAG er ganske teknologi-uavhengig. Det finnes derfor en versjon av standarden der typiske web-begreper er fjernet. WCAG kan derfor også brukes for å vurdere tilgjengelighet i for eksempel apper, PDF og word-dokumenter.
WCAG er bygget opp rundt fire prinsipper som har tilhørende retningslinjer. Til retningslinjene er det knyttet testbare suksesskriterier. Suksesskriteriene er delt i tre nivåer: A, AA og AAA. I Norge (og veldig mange andre land) er det lovpålagt å imøtekomme alle suksesskriterier på nivå A og AA.
Funksjonsnedsettelse
Noen synes funksjonshemmet er et brukbart samlebegrep. Andre mener at nedsatt funksjonsevne er bedre. Både nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmet kan brukes. En litt mindre brukt samlebetegnelse er funksjonshindret som blant annet benyttes i NOU 2023: 13 (På høy tid).
Nedsatt funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse er individuelle forhold som bidrar til at funksjonshemning kan oppstå. Nedsatt funksjonsevne kan være tap av, eller skade på, en kroppsdel eller en sansefunksjon, for eksempel syn (snl.no).
Funksjonsnedsettelser kan være midlertidige (for eksempel en brukket arm), permanente (for eksempel mangler en arm) eller situasjonsbestemte (for eksempel at armene er opptatt med å holde en baby). Universell utforming av IKT er viktig både for midlertidige, permanente og situasjonsbestemte funksjonshemminger.
Funksjonsvariasjon eller funksjonsmangfold kan brukes for å beskrive «den fysiske, psykiske eller kognitive variasjonen som finnes hos alle mennesker, uten å vurdere den som nedsatt, fullkommen, frisk eller syk». Funksjonsvariasjon er med andre ord noe alle mennesker har. Begrepet skiller seg dermed fra funksjonsnedsettelse, som beskriver en bestemt gruppe av mennesker. Funksjonsvariasjon er ikke et synonym til funksjonsnedsettelse, men det er et begrep som kan tydeliggjøre at det er normene i samfunnet som er problemet og ikke selve funksjonsnedsettelsen (Unge funksjonshemmede).
Nedenfor følger noen vanlige begreper om spesifikke funksjonsnedsettelser. Se gjerne også NRKs ordliste for funksjonsmangfold som er mer omfattende.
Bevegelse
ASK: En forkortelse for «alternativ og supplerende kommunikasjon». Tegn, symboler eller fotografier benyttes av mennesker som ikke kan snakke for å kommunisere.
Bevegelseshemmet / bevegelseshemming: Ukontrollerte bevegelser eller redusert bevegelighet i hender, armer eller bein.
Hørsel
Døv: Ingen hørselssans. Døv brukes i noen sammenhenger også om veldig redusert hørsel, men der det finnes en liten hørselsrest. De fleste døve bruker tegnspråk.
Døvblind: Kombinert syn- og hørselshemming. De fleste døvblinde har noe syn og/eller hørsel.
Døvblitt: Brukes om personer som har blitt døve etter at de har lært talespråk.
Hørselshemmet: Samlebetegnelse for nedsatt hørsel inkludert døve.
Tegnspråk: Språk som består av håndbevegelser, ansiktsuttrykk og munnstilling. Døvespråk skal ikke brukes.
Teleslynge: Kabel som ligger rundt et rom og mikrofoner som sender signaler til en forsterker. Høreapparater kan motta lyd fra forsterkeren.
Kognisjon
Hjerneskade: Felles betegnelse for skader på hjernen (medfødt eller ervervet).
Nedsatt kognisjon: Utfordringer knyttet til konsentrasjon og lærevansker som for eksempel ADD (Attention Deficit Disorder), ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), Aspergers syndrom, autisme og Downs syndrom.
Lese og skrivevansker
Dysleksi: utfordringer med ordavkoding og staving, men også med andre språkrelaterte ferdigheter.
Dyskalkuli: utfordringer med tall og regning.
Syn
Blind: Ingen synssans. Blind brukes i noen sammenhenger også om veldig redusert syn, men der det finnes en liten synsrest.
Blindfødt: En person som er født blind.
Døvblind: Kombinert syns- og hørselshemming. De fleste døvblinde har noe syn og/eller hørsel.
Fargeblind: Utfordringer med å skille en eller flere farger fra hverandre (for eksempel rødt og grønt). Mellom 5% og 8% menn har slike utfordringer, mens det bare er ca. 0,3% av kvinnene som har redusert fargesyn. Det å være totalt fargeblind (kun se gråskala) er ganske uvanlig.
Leselist: En enhet som viser punktskrift. Leselister kan vanligvis vise mellom 15 og 80 tegn. Det finnes taster på leselista for å flytte rundt i skjerminnholdet. Er leselista på 40 tegn og en tekstlinje har for eksempel 90 tegn må brukeren først lese de første 40 tegnene, så flytte mot høyre og lese de 40 neste og så flytte en gang til. Det er en skjermleser som styrer det som sendes til leselista.
Punktskrift: Taktil skrift som bygges opp av seks eller åtte punkter. Unngå helst å bruke blindeskrift.
Skjermleser: Programvare som brukes for å få lest opp eller vist skjerminnhold med punktskrift.
Svaksynt: Redusert syn (men ikke blind).
Synshemmet: Samlebetegnelse for redusert syn (både blind og svaksynt).
Synstolking: Beskrivelse av viktige hendelser som ikke kan høres på film eller live (for eksempel på teater).
Testing
Brukeropplevelse: Totalopplevelsen ved å bruke en digital tjeneste. I NAV IT lages det løsninger som skal brukes av hele Norges befolkning. Målet er å tilby gode tjenester og brukeropplevelser for personer med ulike forutsetninger, preferanser og behov. Brukeropplevelse forkortes ofte til UX (User eXperience).
Tilgjengelighetstesting: Begrepet brukes om veldig mye forskjellig. Bruk derfor et av de andre begrepene: UU-testing eller WCAG-testing.
UU-testing: Omhandler brukeropplevelse.Det innebærer blant annet brukertesting med mennesker med nedsatt funksjonsevne i tillegg til WCAG-samsvar.
WCAG-testing: Testing der alle suksesskriterier på et gitt WCAG-nivå sjekkes. I Norge er det lovpålagt å imøtekomme alle suksesskriterier på nivå A og AA. WCAG er en standard for å teste enkeltsider. På store nettsteder eller tjenester er det ofte for omfattende å teste alle enkeltsider. Derfor har W3C utarbeidet en metode som heter Website Accessibility Conformance Evaluation Methodology (WCAG-EM).
Medvirkende