En lavterskel brukertest av tekst og innhold kan fortelle om:

• Innholdet fungerer slik du har tenkt
• Du svarer på riktige brukerspørsmål
• Det er konkrete ord eller setninger som bør byttes ut
• Du har innhold/tekst som er overflødig
• Hvordan teksten bør struktureres (viktigste først)
• Hvorvidt du er på rett vei med teksten din

En slik lavterskeltest blir med andre ord en slags kvalitetstest, som hjelper deg og teamet ditt så dere kan gå fra å tro til å vite.

Dette trenger du

Et konkret stykke tekst/innhold å jobbe med, som kan testes uten at du trenger å hente personopplysninger. Det vil si at testen kan gjøres uten at testpersonen bruker noen av sine egne data, eller at noe av dette blir lagret.

Ellers trenger du bare et klart bilde av hva du vil at den som leser teksten skal forstå eller kunne gjøre etter å ha lest teksten/sett innholdet ditt. Dette er til gjengjeld veldig viktig. For å få et tydelig målbilde for teksten, kan du for eksempel bruke et skjema a la dette, som fokuserer på kjernespørsmål for målgruppe, hensikt og brukeroppgaver:

Nå som du har et tydeligere bilde av målgruppe, hovedhensikt og brukeroppgaver, kan du oppsummere læringsmålene for teksten. Eksempel: «Etter å ha lest, vil jeg at brukeren skal ha en tydelig forståelse av hva tjenesten er og hvem som har rett til den».

For oss i NAV handler det ofte om: Skjønner folk tekstene? Hva de har rett til, og hva de må gjøre?

Slik gjør du det

Nå som du har et tydelig bilde av hva du vil oppnå, en bruker uten personopplysninger og et stykke tekst eller innhold, kan du velge mellom ulike måter å teste teksten på:

Fargekodetesten

Skriv ut teksten din på papir, gi brukeren tre markeringstusjer, og be personen merke teksten med grønn for «dette forstår jeg», gul for «dette gjør meg usikker» og rosa for «dette forstår jeg ikke».

Gerilijatesten

Geriljatesting er en rask og lite ressurskrevende metode, der man for eksempel kan teste om ordlyd og budskap er lett å forstå. Man oppsøker brukerne der de er, og gjør korte tester på et par minutter per person. Eksempel på tekstrelaterte spørsmål du kan stille i en gerilijatest kan være:

• Hva kan dette bety at du har rett på?
• Hva ville du gjort etter å ha lest dette avsnittet?

Før gerililjatesten bør du sette opp et enkelt skjema med kolonner for spørsmål og svar, slik at dere kan notere stikkord underveis.

Intervjuvarianten

En litt utvidet versjon av geriljatesten, der du lar testpersonen lese gjennom teksten først. Deretter kan du stille spørsmål som går på temaer som forståelse, tekstkvalitet og ordvalg.
Eksempler på spørsmål i intervjuet kan være:

• Hvordan synes du teksten svarte på det du lurer på?
• Brukes det ord du selv ville brukt?
• Var det ord, setninger eller formuleringer du stusset over underveis?
• Har du konkrete innspill til ord/formuleringer som burde vært annerledes?

To tips til testen:

1. Ikke test for mye tekst av gangen. Mindre tekst vil gi deg mer konkret tilbakemelding.
2. Vis teksten nærmest mulig konteksten den vil leses i. Det vil si at hvis den skal stå på nettsiden bør den legges publiseres skjult, hvis det er et brev bør den legges inn i brevmal og så videre.

Husk å avstemme tilbakemeldingene du får opp mot læringsmålene du har satt for teksten.

Hvordan finne testpersoner?

Det fine med lavterskel-tester, er at testpersonen din kan være nesten hvem som helst. Det eneste kriteriet er at de du snakker med ikke bør kunne alt for mye om stoffet dere vil teste på forhånd. Hvor mange du vil snakke med, er opp til deg. Du vil uansett garantert få nyttig tilbakemelding og forstå mye mer om hvordan det du har skrevet fungerer.

For å finne testpersoner, kan du:

• Kontakte et NAV-kontor og spørre om å få gjøre testen hos dem
• Spørre kollegaer som jobber langt unna området ditt
• Bruke nettverket ditt og folk i omgangskretsen
• Stoppe folk på gaten, trafikk-knutepunkter el.l. og be om noen minutter